Tore Witsø Rafoss tildelt pris for beste norskspråklige sosiologiartikkel i 2015
Norsk sosiologiforening har kåret artikkelen «Meningsløs terror og meningsfylt fellesskap: Stoltenbergs taler etter 22. juli» til beste norskspråklige sosiologiartikkel i 2015. Artikkelen er publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift og handler om mening og meningsløshet etter 22. juli-terroren. Med utgangspunkt i daværende statsminister Stoltenbergs taler fra tiden etter 22. juli 2011, analyserer Rafoss i artikkelen det meningsvakuum og det meningsarbeidet som fulgte den «uvirkelige» terroren.
Juryen har bestått av Anne Lise Ellingsæter, Knud Knudsen og Pål Repstad. De uttaler at de viktigste kriteriene for å rangere kvaliteten på artikler er teoretisk spenst, originalitet, bidrag til faglig fornyelse og belysning av viktige samfunnsproblemer. De skriver at «Rafoss får prisen særlig fordi han anvender fenomenologisk teori på en god og konkretiserende måte, for å forstå statsminister Jens Stoltenbergs taler i dagene og ukene etter terroren på Utøya og i Oslo 22. juli 2011.»
Artikkelen er tilgjengelig fra nettsidene til Norsk sosiologisk tidsskrift eller ved å kontakte forfatteren på tore.rafoss@kifo.no
Juryens begrunnelse for prisen i sin helhet:
«Prisen går til Tore Witsø Rafoss for artikkelen ‘Meningsløs terror og meningsfylt fellesskap: Stoltenbergs taler etter 22. juli’, publisert i Sosiologisk tidsskrift nummer 1–2, s. 6–28.
Rafoss får prisen særlig fordi han anvender fenomenologisk teori på en god og konkretiserende måte, for å forstå statsminister Jens Stoltenbergs taler i dagene og ukene etter terroren på Utøya og i Oslo 22. juli 2011. Rafoss bygger på en klassiker i sosiologien, Berger og Luckmanns The Social Construction of Reality. Dette er en bok det ofte vises til i faget, men som sjelden brukes så vellykket som teoretisk ressurs som her.
Rafoss hevder innledningsvis at terror har en symbolsk dimensjon. Det gjelder også symbolske reaksjoner på terror. Rafoss refererer til Jeffrey Alexander, med sitt sterke kultursosiologiske program, som hevder at mening kan studeres ved hjelp av hermeneutikk og strukturalisme. Her føyer Rafoss til fenomenologi, altså studiet av menneskenes umiddelbare erfaring. Det er særlig fenomenologi i Berger og Luckmanns tapning han anvender. Fra dem henter han det synspunkt at mye institusjonell og symbolsk orden handler om å kontrollere og gi mening til døden. Særlig etter en meningsrystende opplevelse som terror aktiveres forsøk på å skape mening tross alt.»
