Et religiøst landskap i endring
Det norske religiøse landskapet er i endring, og Den norske kirke opplever en jevn nedgang i oppslutning og at færre blir døpt. En ny rapport fra KIFO har undersøkt oppslutning om dåp på Østre Romerike. Denne bidrar med ny kunnskap om hvor mange som døper barna sine og hva som former valget å døpe eller ikke å døpe.
KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss har analysert oppslutning om dåp på Østre Romerike. Resultatene er publisert i rapporten Et religiøst landskap i endring. Rapporten er basert på et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Østre Romerike prosti; den tegner et bilde av religiøse aktiviteter, erfaringer og forestillinger på Østre Romerike med et spesielt fokus på oppslutning om dåp. Til grunn for analysen ligger en surveyundersøkelse som ble sendt ut til kirkemedlemmer på Østre Romerikes som nylig hadde fått barn. Siden fokuset er på relativt unge mennesker er det grunn til å tro at analysene fanger opp nye trender og trender som kommer til å forme Den norske kirken i fremtiden. Undersøkelsen bidrar med nye og unike data om en rekke forhold knyttet til dåp og religion på Østre Romerike.
Bakgrunnen for rapporten er at det norske samfunn er blir mer mangfoldig og oppslutningen om Den norske kirke er gått ned. Selv om religiøse aktiviteter og forestillinger fortsatt er viktige for mange, har andre distansert seg fra kirken. Et viktig uttrykk for dette er nedgang i dåpstall. Mens det i tidligere tider var en selvfølge for nesten alle at et barn skulle døpes, er dette nå på ingen måte selvsagt. 96,1 prosent av de som ble født i Norge i 1973 ble døpt; i 2015 er tallet minsket til 57,8 prosent. Hvis denne nedadgående trenden fortsetter, kan vi snart oppleve at mindre enn halvparten av norske barn blir døpt. I Oslo er dette allerede i tilfelle, og i 2015 ble faktisk bare ett av fire barn døpt i hovedstaden.
Rapporten viser at på Østre Romerike er 79,5 prosent av alle toåringer døpt som har minst en forelder som er medlem av Den norske kirke. Dette tallet er noe høyere enn landsgjennomsnittet og høyere enn resten av Borg bispedømme.
De viktigste grunnene til å velge dåp er det vi kan kalle tradisjonsbaserte grunner, mens religiøse grunner er mindre viktige. For de som velger ikke å døpe er religiøse grunner derimot viktigere, i den forstand at det at man ikke føler tilknytning til kirken og det at man ikke har egen tro er viktige grunner. En annen viktig grunn til ikke å døpe er press fra partner, spesielt når partneren ikke er medlem av Den norske kirke. Et klart funn i rapporten er at valget om ikke å døpe i veldig liten grad skyldes praktiske grunner, slik som økonomi og dåpstidspunkt. Det er også veldig få som har hatt dårlige erfaringer med dåpsseremonien, og også veldig få som sier at dårlige erfaringer med dåpsseremonien er en grunn til ikke å døpe.
Alt i alt er oppslutningen om dåp og Den norske kirke fortsatt stor på Østre Romerike. Samtidig er det en del kirkemedlemmer som opplever liten tilknytning til kirken og som velger ikke å døpe barna sine. Dessuten er trenden, både på Romerike og nasjonalt, en sakte men sikker nedgang i andelen som døper barna sine.
Rapporten kan lastes ned her.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no kr 120,- + porto
