Religion både utvider og begrenser bioetisk debatt, hevder Schmidt

I norsk bioetisk debatt har religion, som i denne sammenhengen nesten utelukkende vil si kristen religion, først og fremst gjort seg gjeldende i offentlig debatt om lovgivning og politiske beslutninger angående biomedisin. Her har religion hatt en dobbelt funksjon. På den ene siden har den bidratt – riktignok ikke alene – til å utvide bioetisk debatt. På den annen side har den også innsnevret debatten. Innspill fra kirkelige institusjoner, organisasjoner eller personer med kirkelig tilknytning, har utvidet debatten ved å insistere på at bioetiske spørsmål også aktualiserer mer grunnleggende spørsmål om hva vi mener et menneske er, om dets status, verd og dypereliggende mening. Bioetiske spørsmål, hevder religiøse aktører, dreier seg med andre ord om mer enn avveininger av kostnad mot nytte, risikovurderinger, eller god medisinsk praksis De berører i mange tilfeller dypereliggende spørsmål om menneskelig eksistens. Samtidig kan religion også ha bidratt til å innsnevre og begrense norsk bioetisk debatt. For eksempel har Den norske kirke hevdet at to spørsmål har vært retningsgivende for dens arbeid med bioetikk: 1) når et menneskeliv starter, og 2) hva som begrunner menneskets verd. Konsentrasjonen om slike grunnleggende spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskelig liv har slik blitt bestemmende for hvilke spørsmål en særlig har vært opptatt av, nemlig spørsmål som på den ene eller andre måten aktualiserer det å avslutte menneskelig liv. Få spørsmål har i en bredere norsk debatt om bioetikk vært så omdiskutert som forskning på befruktede egg, og preimplantasjonsdiagnostikk. Derimot har andre spørsmål, som i praksis kan angå langt flere, som genetisk testing av fødte eller fordeling av ressurser når det gjelder biomedisinsk forskning, fått liten oppmerksomhet fra religiøse aktører i Norge, og i en bred offentlighet. Det er nærliggende å se dette som resultat av at en i utgangspunktet har nærmet seg det bioetiske området med et begrenset synsfelt, der noen spørsmål umiddelbart melder seg som påtrengende, mens andre ikke fremstår som spesielt viktige.

Et annet trekk ved religion i norsk bioetisk debatt, er at den bare i begrenset grad påberoper seg eller viser til en spesifikk og partikulær religiøs tradisjon. I mye større grad gjør den bruk av begreper og hensyn som like gjerne kan høre hjemme i et felles moralsk språk, som menneskeverd, verdien av menneskelig liv, omsorg for svake etc.

Denne artikkelen er den første av flere artikler av Ulla Schmidt som utkommer denne høsten, fra et forskningsarbeid om religion og bioetikk.

U. Schmidt (2010), «Religion in Norwegian Bioethical Discourse», i Friedemann Voigt (red.) Religion in bioethischen Diskursen. Interdisziplinäre, international und interreligiöse Perspektiven. Berlin: De Gruyter (159-186).