Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 1996. Perspektiver på statistikk og kirke

KIFO samarbeider med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) om oppbygging av et kirkestatistisk arkiv. Arkivet baserer seg på årsstatistikker fra Den norske kirkesmenigheter og omfatter for tiden årgangene 1980, 1990 og 1994-95. De kirkestatistiske data er koplet opp mot NSDs kommunedatabase. Dette gir nye muligheter både når det gjelder forskning på kirke og religion i samfunnet, og når det gjelder forvaltningens dokumentasjonsbehov.

Rapporten er en samling artikler. Disse tar bl.a. for seg de problemene som er forbundet med etableringen av kirkedatabasen, og drøfter de mulighetene som hermed gis mht. å bruke statistiske data som grunnlag for forskning på religiøse forhold i Norge. På grunnlag av databasen tegnes bilder av hvor Den norske kirke står ved midten av 1990-tallet, sammenholdt med utviklingen på 1980-tallet.

Dessuten inneholder rapporten en studie av utmelding av statskirken og en annen av det norske folks trosforestillinger belyst ut fra surveydata. Her gis også en drøfting av hvordan lokalmenigheter kan nyttiggjøre seg det materialet som er tilrettelagt i databasen. Som tillegg presenteres – for første gang i Norge – et utvalg kirkestatistiske data, fra 1995, på kommunenivå.

Bidragsyterne

Pål Ketil Botvar er cand.polit. og førsteamanuensis ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Han er tilknyttet KIFO gjennom samarbeidsavtalen mellom KIFO og DHS.

Willy Martinussen er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Per Tanggaard er cand.sociol. og førstekonsulent i Kirkerådet. Han er tilknyttet KIFO gjennom samarbeidsavtalen mellom KIFO og KR.

Hanne Marit Teigum er cand.polit. og førstekonsulent ved Statistisk Sentralbyrå. Hun var tidligere ansatt ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Olaf Aagedal er mag.art. og førsteamanuensis ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Han er tilknyttet KIFO gjennom samarbeidsavtalen mellom KIFO og DHS, og mellom KIFO og Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

ISBN 82-519-1242-3. 160 sider. Kr. 160,–. Utgitt juni 1997. Tapir Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no

Forord

Tallenes tale. Perspektiver på statistikk og kirke er uttrykk både for et eksperiment og for en drøm.

Eksperimentet består i at en utgir denne artikkelsamlinga selv om det enda gjenstår en god del arbeid før de data som ligger til grunn, er bearbeidet, tilrettelagt og presentert på en tilstrekkelig god måte. Det hefter klare svakheter ved en god del av de data som er sendt inn og registrert. Svakhetene er av ulik art og henger sammen med en rekke forhold, fra ulike og delvis sviktende rutiner når det gjelder å utarbeide menighetenes årsstatistikk lokalt til forholdsvis store variasjoner mht. hvor nøyaktig man rapporterer de data som man bes sende inn. Slike opplysninger som er basert på tellinger med bakgrunn i dagsregister, f.eks. antall gudstjenester, antall døpte og antall nattverdgjester etc., er jevnt over relativt nøyaktig rapportert. Når det gjelder talloppgavene for andre sider av kirkens virksomhet lokalt, er det imidlertid ganske store variasjoner mht. rutinene for og nøyaktigheten i rapporteringen. Dette gjør det berettiget å spørre om hvor gode og sikre de ulike kirkedata er som data betraktet.

Drømmen er at denne rapporten skal være den første i en rekke av årlige utgivelser i serien KIFO Rapport av kirkelig statistikk med kommentarartikler fordi vi nå får etablert et godt og sikkert kirkelig statistisk arkiv som kan brukes både i den kirkelige planleggingen lokalt og sentralt, i forvaltningen av Den norske kirke og i forskningen. Drømmen er å få samlet inn, bearbeidet, tilrettelagt og presentert alle relevante kirkelige data i en form som gir muligheter for nødvendig dokumentasjon slik at en kommer bort fra synsing som metode når en har kirke, religion og samfunn i fokus.

Statistiske opplysninger om Den norske kirkes virksomhet har til nå i hovedsak vært presentert iÅrbok for Den norske kirke. Også i årene som kommer, vil årboken presentere slik statistikk. Imidlertid har man i mange år, fof. i regi av Kirkerådet, arbeidet for å få opprettet et eget kirkestatistisk arkiv som er databasert. Som en del av sin virksomhet tok KIFO i 1994 initiativ til et samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste NSD om etablering av et slikt arkiv. Uten NSDs innsats, og uten den økonomiske støtte som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bidratt med, ville dette ikke vært mulig.

NSD har gått inn i samarbeidet med entusiasme og med sin kompetanse på å opprette dataarkiver. Deres flaggskip er Kommunedatabasen og Kretsdatabanken. Kommunedatabasen dekker i dag tidsrommet fra 1769 til 1995 og inneholder nå omlag 150 000 variabler om de enkelte kommuner. Kretsdatabanken inneholder fof. materiale fra de siste 50 års folketellinger. Men NSD har også en betydelig kompetanse mht. å samle inn og tilrettelegge religionsdata i og med at det er denne institusjonen som sto bak den store Religionsundersøkelsen i 1991 (som planlegges gjentatt i 1997).

Samarbeidet mellom KIFO og NSD har konkret resultert i at en nå har samlet og tilrettelagt relevante kirkedata fra 1980, 1990 og 1994 95 og gjort disse tilgjengelige i en egen kirkedatabase. Grunnlagsarbeidet og tilretteleggingen av årgangene 1980 og 1990 er utført av førstekonsulent Hanne Marit Teigum. 1994- og 1995-tallene er tilrettelagt av førstekonsulent Astrid Nilsen. Samarbeidet mellom KIFO og NSD vil forhåpentligvis fortsette. Gevinsten er ikke bare kirkedatabasen isolert sett, men at denne er lagt inn i NSDs Kommunedatabase. Dette betyr at ulike kirkedata fra de ulike lokalmenighetene kan sammenholdes med en hel serie andre befolkningsdata på kommunenivå. Dette er selvsagt av betydning for forskningen, men ikke av mindre betydning for de enkelte menighetene som nå gis muligheter til å sette sin virksomhet opp i forhold til den sosiale konteksten menigheten utfolder sin virksomhet i. Lettest er dette selvsagt for de menighetene der menighetens grenser og kommunegrensene sammenfaller. Men også der hvor dette ikke er tilfellet, vil en ved sammenkoblingen av kirkedata og kommunedata få et viktig redskap til å analysere, forstå og planlegge i forhold til det lokale.

Sammenliknet med statistikk-presentasjonen i Årbok for Den norske kirke er man altså nå kommet et betydelig skritt nærmere det lokale. Alle menigheter kan nå på sikt se seg selv i relasjon til kommunenivået, og ikke bare i forhold til nasjonale tall for Den norske kirkes virksomhet.

Sett med forskerøyne er den nyetablerte kirkedatabasen bare ett skritt om enn et viktig skritt i retning av å få tilrettelagt slike data som det tidligere ikke har vært enkelt å få tilgang til. I årene framover vil en ikke bare arbeide for å gjøre kirkedatabasen best mulig. Det langsiktige målet er å bruke denne som grunnstein i en større religionsdatabase ved at en også prøver å få hentet inn relevante data også fra de frikirkelige trossamfunnene og fra andre religionssamfunn osv.

Sett med (kirke)byråkratøyne er det imidlertid ikke bare viktig å få fram gode og sikre kirkedata, men også å finne fram til hvilke data som er interessante og nødvendige dersom man skal kunne dokumentere Den norske kirkes virksomhet på best mulig måte. Da vil en trenge sikre opplysninger som kan gi grunnlag for f.eks. å drøfte om det er en sammenheng mellom antall årsverk, økonomi og oppslutning om gudstjenesten, mellom innbyggertall og gudstjenestedeltagelse, og mellom antall frivillige (med)arbeidere og aktivitetsnivået i lokalmenigheten, osv.

Slik sett har (religions)forskere og (kirke)forvaltningen sammenfallende interesser på en rekke områder.

Så tilbake til denne publikasjonen og dens innhold.

For å begynne med slutten: Rapporten inneholder en ikke-kommentert presentasjon av 1995-tallene fra kirkedatabasen på kommunenivå. Dvs. at man her i tabells form vil finne et utvalg kirkelige grunndata for hver enkelt kommune. Det er første gangen noe slikt skjer i norsk sammenheng. Tabellene illustrerer samtidig prosjektets dilemma: at det ikke er fullt samsvar mellom kirkelige og kommunale inndelinger.

I sin artikkel prøver professor Willy Martinussen å trekke opp linjer som både viser hvilke problemer en står overfor, og hvilke muligheter det gir når en nå får tilgang til et relativt bredt tilfang av statistiske data vedrørende ulike forhold som har med religion å gjøre.

Førstekonsulent Hanne Marit Teigum som hadde en sentral rolle i den første fasen da denne databasen ble etablert gjør rede for en del av de problemene man måtte løse, og problemer som det stadig gjenstår å løse når vi skal opprette et kirkestatistisk arkiv. Her vil man finne drøftinger av problemer knyttet til å skape saksvarende enheter, endringer mht. menighets- og kommunegrenser, problemer knyttet til summeringsfeil og til mangel på gode innsamlings- og rapporteringsrutiner, manglende data og ikke minst problemer knyttet til manglende, utilstrekkelige og/eller direkte feilaktige opplysninger.

Storparten av rapporten er forfattet av førsteamanuensis Pål Ketil Botvar og førstekonsulent Per Tanggaard som sammen er prosjektansvarlige for KIFO-prosjektet Kirkelig statistikk. Tanggaard gir en oversikt over den kirkelige statistikken slik den var og ble utviklet forut for etableringen av den aktuelle kirkedatabasen. Botvar har tatt fatt på å presentere kirkedatabasen ved både å bruke 1980- og 1990-tallene til å si noe om utviklingstrekk blant medlemmene av Den norske kirke på 1980-tallet. Tilsvarende har han utnyttet 1994- og 1995-tallene til å si noe om hvor kirken står ved midten av 1990-tallet. Her utnytter han den nye databasen til å fokusere på enkelte regionale forskjeller, samtidig som han eksemplifiserer bruken av databasen på Bjørgvin bispedømme. Tanggaard på sin side illustrerer, ved å fokusere på Høvik menighet i Bærum, den enkelte menighets mulighet til å trekke veksler på kirkedatabasen. Tallene for 1995 forelå først i september 1996. Derfor har en ikke i denne rapporten hatt muligheter til fullt ut å utnytte deres potensiale. Mer utførlig arbeid med 95-tallene vil komme i senere publikasjoner.

Førsteamanuensis Olaf Aagedal presenterer i sin artikkel et sammendrag av sine undersøkelser av fenomenet utmelding av statskirken. Denne tematikken henger på det nøyeste sammen med kirkestatistikkprosjektet.

Ole Gunnar Winsnes (red.)
forskningsleder KIFO