Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 2005. Perspektiver på statistikk og kirke

Årets utgave av Tallenes tale inneholder fem artikler. Disse er særlig relevante med tanke på den stat/kirke-debatten som er under oppseiling, i forlengelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Artiklene trekker veksler på ulike typer empirisk materiale – som dels er hentet fra norsk kontekst, dels fra Sverige, der man har noen års erfaringer med nye relasjoner mellom staten og Svenska kyrkan.

Det ene svenske bidraget tar for seg etableringen og bruken av statistikk i Svenska kyrkan. Vekten ligger på en drøfting av sammenhenger mellom statistikkens funksjon i lokalkirkelig økonomiutvikling og planlegging. Det andre bidraget fra svensk hold drøfter erfaringer med økt grad av utmelding i kjølvannet av de endringene i folkekirkens forhold til staten.

Deler av de norske data er samlet inn ut fra tanken om at noe liknende det som har skjedd på andre siden av Kjølen, kan komme til å skje her. I hovedsak er det resultatene fra KIFOs omfattende survey Folkekirke 2000 som presenteres. Her finnes informasjon om kirkemedlemmers praksis, tro og tenkning i religiøs sammenheng. Man kommer også inn på kirkeøkonomi og spørsmål om eventuell utmelding av Den norske kirke i tilfelle ny organisering og finansiering av «statskirken».

De surveybaserte data er utvidet ved å ta i bruk en annen type empiri, tatt ut av avisspaltene. Disse data framstår som annerledes, men bidrar til å nyansere bildet av hvordan nordmenn finner på å tenke om slikt som oppfattes som kirkens spesialområder, om «Gud» og om «himmelen».

Den siste artikkelen påviser at utmelding av den norske «statskirken» ikke er noe nytt fenomen. Det kjente man til også for hundre år siden. Og grunnene var ikke bare religiøse eller ideologiske. De var også i høyeste grad pragmatiske. Dette historiske perspektivet kan det være nyttig å ta med seg når stat/kirke-debatten blusser opp.

Som vedlegg presenteres tall fra NSDs kirkedatabase – på kommunenivå.

Bidragsyterne

Knut Aukrust
er dr. philos. Han er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Jonas Bromander
er teol. dr. Han er forsker ved Svenska kyrkans enhet för forskning och kultur, Uppsala.

Ingvild Sælid Gilhus
er dr. philos. Hun er professor ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og professor II ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Helga Lande
er cand. polit. Hun var i 2004 vikar i stillingen som forskningsassistent ved KIFO.

Jørgen Straarup
er teol. dr. Han er professor ved Institutionen för religionsvetenskap ved Umeå universitet.

Ole Gunnar Winsnes
er dr. art. Han er forsker ved KIFO og professor II ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ved NTNU.

ISBN 82-519-2101-5. 189 sider. Desember 2005. Kr. 240,–. Tapir Akademisk Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no.

Forord

Tallenes tale. Perspektiver på religion og kirke kommer med dette ut for tiende gang. I så måte representerer KIFO Rapport nr. 28 et lite jubileum. Opplegget er som det var i 1996. Tenkningen bak likeså. Artiklene har med empirisk forskning på feltet «kirke, religion og livssyn i samfunnet» å gjøre. Forfatterne vil bidra til å kaste lys over hvordan ulike sider ved religiøst liv utfolder seg i den virkeligheten vi betegner som «vår».

Tre av artiklene henter materialet sitt fra en norsk kontekst. To har sin empiribase på andre siden av Kjølen. Alle de fem artiklene har utvilsomt relevans med tanke på den debatten som helt sikkert kommer i kjølvannet av innstillingen som vil foreligge ved årsskiftet fra det regjeringsoppnevnte stat/kirke-utvalget, Gjønnes-utvalget. En kan vanskelig tenke seg at eventuelle forslag om å gjøre endringer i forholdet mellom staten og Den norske kirke, vil gå upåaktet hen. Men selv om hovedlinjene i innstillingen og posisjonene i utvalget etter hvert blir kjent, vet vi ikke hvilket omfang debatten får og slett ikke hvilken tilslutning de ulike standpunktene vil få. Det er mot denne bakgrunnen disse artiklene bør leses.

Den omfangsrike artikkelen i starten er det Helga Lande og Ole Gunnar Winsnes som står bak. Her gis en oversikt over resultatene fra den såkalte medlemsundersøkelsen i Den norske kirke, eller KIFOs survey Folkekirke 2000. Datainnsamlingen ble foretatt for drøyt fem år siden. Da var situasjonen at det kirkerådsoppnevnte kirke/stat-utvalget, Bakkevig-utvalget, utarbeidet sin utredning. Felles for de 1945 respondentene er at de på undersøkelsestidspunktet alle var medlemmer av Den norske kirke. Enkelte data fra Folkekirke 2000 er publisert tidligere. Det spesielle med denne artikkelen er at den gir en samlet framstilling av resultatene fra undersøkelsen. Her finner vi data om hva kirkemedlemmer tenker om det å være medlem av Den norske kirke og om det å bruke de livs- og dødsritualene kirken tilbyr som overgangsritualer. Her finner vi data om kirkemedlemmers tro, som stillingtaken til ferdig formulerte utsagn, og om deres religiøse praksis. Det finnes også data som sier noe om hva kirkens medlemmer tenker – om enn hypotetisk – om «statskirken», om finansieringsproblematikken og om det som vil bli diskutert framover: skal «statskirken» oppheves?

Ingvild Sælid Gilhus baserer seg i sin artikkel på en helt annen type data for å få grep om religiøs tenkning. Materialet er hentet fra de korte utsagnene som omlag 250 personer har brakt til torgs gjennom sju årganger av Dagbladets lørdagsbilag Magasinet. Det spørsmålet som alle intervjupersonene har forholdt seg til, er simpelthen: «Hvis himmelen fantes, hva ville du ønske at Gud sa når du ankom?». I dette materialet leter Gilhus etter mønstre som finnes utenom de religiøse institusjonene. Hun finner en tenkning som i stor grad er ubundet av en bestemt religiøs kontekst, og der en gjør bruk av måter å sette ord på denne som er ganske forskjellige fra formuleringer som Den norske kirke nytter. Gilhus viser at religionsinstitusjoner som Den norske kirke har mistet monopolet sitt som sted for utformingen av et religiøst begrepsarsenal. På samme tid finner hun i svarene at enkelte forestillinger – og formuleringer – om Gud og himmelen stadig vender tilbake og holdes ved like i folks tenkning om liv og død. De forestillingene det spilles på, er forholdsvis begrenset i antall. Flere av dem har utvilsomt tradisjonelle røtter selv om de har mistet mye av «det gamle» hellighetspreget.

Fra svensk side opptrer to av dem som har vært og er sentrale forskere på kirkelig statistikk ved Svenska kyrkans forskningssekretariat. De knytter begge an til et datamateriale som reflekterer erfaringer med den nye organiseringen av Svenska kyrkan fra 2000.

Jørgen Straarup gir oss innblikk i en tenkning omkring behovet for og bruken av kirkestatistikk. Det har versert ulike tenkemåter om dette i Sverige, fra kirkelige kontrollinteresser til ønsker om å informere om religiøst liv generelt og om kirkelivet spesielt. Straarup viser hvordan den nye kirkelige situasjonen gjør det nødvendig å bygge ut grunnlaget for kirkestatistikken. En har fått betydelig behov for et bredt dataunderlag med henblikk på planlegging i lokalmenighetene. Ikke minst gjelder dette på personal- og økonomisiden. I Sverige har en hatt lang erfaring med egen kirkeskatt. Kirkeskatter er i 2000 avløst av en kirkeavgift. Den er basert på kirkemedlemmers skattbare inntekt (kommuneskatten). Den varierer etter lokalkirkelige vedtak, men utgjør rundt 1 %. Kirkeavgiften ligger høyere på landet enn i de store byene. Systemet krever at Svenska kyrkan lokalt har svært god oversikt over ulike befolkningsdata. Planlegging basert på forventede inntekter lokalt må ha et solid underlag. Til tross for et utjevningssystem får demografiske endringer følger for lokal kirkeøkonomi. Blant annet fører fraflytting og utmelding til at lokalkirken – særlig på landet – må redusere staben, til dels i vesentlig grad. Noe av virkningene søkes minsket ved sammenslåing av lokalmenigheter til større kirkelige enheter. Straarups framstilling har klar relevans for den norske stat/kirke-debatten.

Det samme kan sies om Jonas Bromanders artikkel. Bromander presenterer oss for et omfattende empirisk materiale som omhandler medlemskapets stilling i folkekirken på den andre siden av Kjølen etter at nyordningen kom ved århundreskiftet. Han drøfter inngående hvilke motiver det er som kan ligge til grunn for det økende problemet kirkelig sett, nemlig utmelding av Svenska kyrkan. Hvem er de som melder seg ut? Hvilke er grunnene for å melde seg ut? Siden 2000 har Svenska kyrkan opplevd sitt største tap av medlemmer noen sinne. Det dreier seg om en kvart million i løpet av ganske få år. At dette får konsekvenser for Svenska kyrkans økonomi både nasjonalt og lokalt er selvinnlysende. Men utmeldingsbølgen bidrar også til endring av kartene som tegnes av det religiøse terrenget i vårt naboland.

Knut Aukrust tar for seg utmeldingsproblematikken i norsk kontekst, men da sett i historisk perspektiv. For utmelding av «statskirken» er intet nytt fenomen. Aukrust gir et tilbakeblikk på hva kirkemedlemskap innebar og på hva utmelding kunne bety. Han drøfter forarbeidene til Grunnloven; hva var det som kom med og hva falt ut? Han tar for seg «gamle» forslag om å oppheve statskirkeordningen. Han viser hvordan gruppen utmeldte også for hundre år tilbake var ytterst sammensatt. Noen av utmelderne var utvilsomt søkende religiøse, noen var like utvilsomt kritisk anti-kirkelige, men noen – ikke så ganske få – var så å si utestengte. Disse siste var slike som så seg nødsaget til å forlate kirken. Ofte dreide det seg om at man ville gifte seg borgerlig. Man hadde knapt råd til annet. For disse var det ikke teologiske og filosofiske overveielser som motiverte til utmelding, men snarere den kirkelige lovgiving som gjorde det vanskelig å være medlem. Ikke alle hadde råd til å opprettholde et kirkemedlemskap.

Denne utgaven av Tallenes tale har et vedlegg. I dette publiseres enkelte tallkolonner fra NSDs kirkedatabase. Materialet er hentet fra 2004-innsamlinga. Presentasjonen skjer på kommunenivå. Kolonnene sier samlet noe om oppslutningen om ulike sider ved Den norske kirkes virksomhet på lokalplanet, stort sett i form av forholdstall. Her presenteres lokale dåpsprosenter (andelen døpte av antallet fødte), konfirmasjonsprosenter (andelen konfirmerte av antallet 14-åringer ved årets begynnelse), gudstjenestedeltakelse (reknet som antall deltakere i prosent av folketallet i kommunen) og dessuten noe så prosaisk og samtidig viktig som verdien av kirkeofringer per innbygger. I tillegg presenterer vedlegget gjennomsnittstall for gudstjenestedeltakelse og nattverdsgjester.

Ole Gunnar Winsnes
forsker KIFO