Prosjektbeskrivelse

Den offentlige sorgen

Den norske kirke som rituell arena og rituell aktør i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli 2011

De siste tiårene har Den norske kirke som arena for nasjonal og lokal sorg og død blitt vitalisert. Kirkebygget, kirkerommet og området rundt kirken tas i bruk på nye måter og gjenstander, handlinger og handlemåter har endret den rituelle praksisen. I det store rituelle handlingsrommet som død og sorg åpner opp, både det som omfatter den avdødes familie, lokalsamfunnet og utdanningssektoren, ser vi at kirken er en aktør. Kirkens rituelle kompetanse og kirkens ekspertise på død og sorgbearbeiding etterspørres. Kirken holder åpent for stillhet, bønn og lystenning når lokalsamfunnet blir rammet av en ulykke, og kirken brukes som kulturarena for sørge- og minnekonserter når større ulykker rammer landet. I undervisningssektoren brukes prest og diakon til å være med å utforme en minnestund når en elev eller en student dør, eller når skolen skal informere om dødsfallet og elever og studenter skal få hjelp til å bearbeide sorgen.

I møte med død og sorg tas i bruk gamle norske måter å uttrykke sorg på, og nye måter som ikke tidligere har vært brukt i norsk kultur adopteres eller omformes til nye rituelle handlinger. I det store rituelle handlingsrommet for å uttrykke sorg, medfølelse og å etablere et minne om den avdøde spiller kirken en rolle, hvor stor rolle og hvilken betydning kirkens bidrag og medvirkning har, ser ut til å variere.

I forskningsprosjektet Den offentlige sorgen vil vi undersøke Den norske kirkes rituelle bidrag knyttet til terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Siktemålet med prosjektet er å studere kirkens sosiale betydning i den offentlige sorgen ved å fokusere på kirken som rituell arena og rituell aktør. Kirkens rolle, posisjon og medvirkning i de sosiale prosessene rundt de offentlige og kollektive rituelle handlingene skal analyseres. I studiet av kirken som rituell «ekspert» på sorg og død skal det undersøkes hva kirken har tilbudt, omfanget av kirkens tilbud, etterspørselen og bruken av kirken. Det skal særskilt undersøkes om kirkebygget og området rundt kirken har fungert som en samlende rituell arena for lokalsamfunnet og om kirkens rituelle kompetanse ble brukt i fellesarrangementer hvor kirken har vært én av flere samarbeidende organisasjoner.

Mediaomtale 

Datainnsamling:

  1. Surveyundersøkelse blant proster og sokneprester i Den norske kirkes sokn. Til sammen utgjør prostene og sokneprestene ca 1280 personer, halvparten vil utgjøre bruttoutvalget (ca 600-700). Undersøkelsen vil bli utført i desember 2011.
  2. Surveyundersøkelse til kirkeverger i Den norske kirke. Til sammen utgjør kirkevergene ca 420 personer. Spørreskjemaet skal ikke gå til kirkevergene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I disse store kommunene skal heller skjemaet sendes til daglig leder i hvert av prostiene.
  3. Caseundersøkelse med intervju av mellom 5 og 10 ansatte i Oslo Domkirke sokn. Datagrunnlag for casestudiet i Oslo Domkirke er også innsamlet observasjonsmaterialet, fotodokumentasjon og mediaoppslag. Undersøkelsen vil bli utført i desember 2011 og januar 2012.
  4. Norstat-undersøkelse: En representativ undersøkelse blant nordmenn 15-89 år om deltakelse i offentlige ritualer i forbindelse med 22. juli. Undersøkelsen vil bli utført i desember 2011.
  5. Norsk etnologisk gransking (NEG) ved Norsk Folkemuseumskal sammen med Olaf Aagedal gjennomfører en undersøkelse om minnemarkeringene i forbindelse med 22. Juli. NEG og KIFO har utarbeidet et spørreskjema om hva folk gjorde i tiden etterpå, og hvordan hendelsene påvirket deres gjøremål. Spørreskjemat vil nærmere omfatte individuel­le markeringer som lystenning og nedlegging av blomster til minne om de døde, og deltakelse i mer kollektive som fakkeltog, blomstermarkeringer, minnemøter, minnekonserter, minneguds­tjenester, begravelser osv. Undersøkelsen vil bli utført i desember 2011- januar 2012.

Forskergruppen:
Olaf Aagedal, Pål Ketil Botvar og Ida Marie Høeg (prosjektleder).