Ny KIFO-rapport analyserer sammensetning og arbeid i menighetsråd

De er flittige kirkegjengere, slutter opp om sentrale trosforestillinger, og føler sterk menighetstilhørighet. Dette viser den første større undersøkelsen av menighetsrådsmedlemmer og menighetsråd i Den norske kirke, skrevet av Ulla Schmidt. Medlemmene viser få spor av de endringene som vi vet for øvrig preger religiøsitet også innen Den norske kirke. Å uttrykke gudstro som «tro på en høyere makt» er lite aktuelt for disse medlemmene. Samtidig har de både høy utdanning, høyt sysselsettingsnivå, og høy deltakelse i frivillig organisasjonsliv og demokratiske samfunnsprosesser. Etter alt å dømme trives de svært godt med vervet, men bare halvparten tror de kan komme til å stille til valg igjen senere.

Hva bruker rådene mest og minst tid på?

Menighetsrådene bruker mest tid på områdene gudstjenesteliv, strategi- og planarbeid, forvaltning, personal og økonomi, og barn og unge. De bruker minst tid på misjon, økumenikk, og forbruk og rettferd. Ikke bare bruker rådene lite tid på disse spørsmålene, det er også de arbeidsområdene menighetsrådsmedlemmene selv syns er minst viktige. Menighetsrådene og medlemmene konsentrerer seg om arbeidsområder som har den lokale menigheten selv og dens virksomhet som mål. Samarbeid med lokale institusjoner tyder også på at menighetsrådene og menighetene er tett forbundet med lokalsamfunnet. Men å gjøre en innsats for lokalsamfunnet er i liten grad det som motiverer medlemmene til å stille til valg. Her er de viktigste grunnene dels å ha blitt oppfordret, dels at en vil gjøre en innsats for lokalmenigheten.

Innflytelse

Medlemmene er sterkt opptatt av det som skjer i den lokale menighet, men betydelig mindre opptatt av det som skjer i Den norske kirke sentralt. De er spørrende til hvorvidt det som skjer på de sentrale nivåene i kirkerådet og Kirkemøtet angår arbeidet i menighetsrådet, og nesten like mange mener at det ikke angår som at det angår menighetsrådet. Og de er direkte pessimistiske med tanke på hvilken innflytelse de har overfor bispedømmerådet – 70 prosent opplever at menighetsrådet har liten innflytelse på behandling av saker  i bispedømmerådet. Likevel syns ikke medlemmene generelt at de har liten innflytelse over viktige spørsmål i kirken, tvert imot. Det kan tyde på at for dem er «viktige spørsmål» først og fremst knyttet til det lokale menighetsliv.

Undersøkelsen er gjennomført av KIFO, forsker og forskningssjef Ulla Schmidt, KIFO, og er finansiert av Kirkerådet. Hele rapporten kan lastes ned her.

Trykt versjon kan bestilles fra KIFO, og koster kr 100,- + forsendelse.

Omtale i presse og media:

kirkevalget.no
Opplever å ha innflytelse

ka.no
Menighetsrådsmedlemmene trives og synes de har innflytelse

kirken.no 28.01.2011
En stabil og ressurssterk gruppe.

vl.no/kristenliv 29.01.2011
Menighetsrådene er ikke som folk flest. Ny rapport avdekker hvem Den norske kirkes folkevalgte er.