Ny forskningssjef fra 1. september

Førsteamanuensis ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, dr.philos Hans Stifoss-Hanssen, er tilsatt som ny forskningssjef ved KIFO (Stiftelsen kirkeforskning) fra 1. september. Forskningsleder Ole Gunnar Winsnes går fra samme tidspunkt over i en forskerstilling samme sted. Winsnes har vært forskningsleder ved KIFO siden stiftelsen ble opprettet i 1993. Kirken.no hadde et intervju med Hans da tilsettelsen ble klar. Det er dette som er gjengitt nedenfor:

Hans Stifoss-Hanssen underviser i sjelesorg og i religion/helse og diakoni på den internasjonale mastergraden ved Det praktisk teologiske seminar. Han har arbeidet med religionspsykologi med vekt på kliniske aspekter, og forholdet mellom religion og helse. Stifoss-Hanssen har også vært engasjert i praktikums satsing på riteforskning, med vekt på ritualenes psykologiske sider.

– KIFO en institusjon jeg kjenner godt fra tidligere samarbeid. Jeg vet at det blir både krevende og spennende å være daglig leder for KIFO. Den viktigste utfordringen er kanskje å være tilstrekkelig åpen og tenke dristig langt framover om forholdet mellom kirken og samfunnet. Jeg håper blant annet at KIFO kan levere materiale til de helt nye samtalene om kirkens identitet, sier Hans Stifoss-Hanssen.

– Hvilke tema er det nå spesielt viktig for kirken å skaffe seg ny kunnskap om?

– Det er et godt eksempel på et spørsmål KIFO også kan forske på, altså undersøke hva som vil være de gode spørsmålene. Men det er klart at det også er noe KIFO har bestemt at man vil undersøke – det som har med stat og kirke å gjøre for eksempel. Noen må også undersøke kritisk hva som skjer i relasjonen mellom trosopplæringsreformen og de mange kirkevirkelighetene vi har i landet, for ikke å snakke om at gudstjenesterevisjonen trenger forskningsmessig innramming. Alt dette handler jo om å følge en sentralkirkelig agenda med kritisk og kreativ oppmerksomhet, sier Stifoss-Hanssen.

Med bakgrunn i egen faglig virksomhet håper han at forskningstema med diakonale perspektiver kan få oppmerksomhet i KIFO-forskningen. Han nevner kirkens forhold til helse og livskvalitet og kirkens evne til å integrere alternative trosopplevelser og helbredelsesmåter som eksempler på spennende tema.

– Kan kirken prioritere sin virksomhet ut fra forskningsbasert kunnskap?

– Ja, er ikke det ganske opplagt? Hvis relevant forskningsbasert kunnskap finnes eller er innenfor rekkevidde, så ville det jo være ganske uansvarlig å ikke legge den til grunn for prioriteringen i kirken. Men spørsmålet kan også gjøres vanskeligere. For eksempel ved å spørre om hvordan kirken etablerer anvendbare normer?, hvor interessante er menneskelige erfaringer egentlig for teologien?, hvilken vekt vi skal legge på virkningen av kirkens praksis?, og så videre. KIFO kan vel sies å gi kirken et bilde av menneskelige erfaringer i en systematisert og analysert form, og på den måten blir KIFO en deltaker i disse teologiske samtalene. Det hadde ikke vært meg imot om KIFO hadde engasjert seg mer direkte i dette teologiske spørsmålet, altså om forholdet mellom teologi og empirisk forskning, sier Hans Stifoss-Hanssen.

(Kirkens informasjonstjeneste, kirken.no 28. januar 2005)