Mellom pietisme og pluralitet
Utgiver: IKO-forlaget
Bernd Krupka og Ingrid Reite (red.)
Foto forside: Roger jensen
Konfirmasjonsundersøkelsene fra 2007 og 2008 har resultert i et nytt bokprosjekt: Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land. Tidligere har de involverte forskerne i det internasjonale teamet kommet med boka Confirmation Work in Europa (Gütersloher 2010) og bidratt med artikkel i Religion and Youth (Ashgate 2010). Denne gangen er det bare forskerne fra Norden som skriver, og materialet et konsentrert til de fire nordiske landene: Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Konfirmasjonsundersøkelsene samlet inn et omfattende materiale fra protestantiske konfirmanter, konfirmantansvarlige, frivillig ledere og foreldre til konfirmanter. 19 000 konfirmanter deltok, blant dem, ca 2300 fra Norge. Det unike med dette prosjektet er ikke først og fremst det store antall deltakere i undersøkelsen, men at det er gjort to undersøker på samme konfirmantkull. Konfirmanter og medarbeidere ble i begynnelsen av konfirmanttiden spurt om motiver for deltakelse og interesse for en rekke temaer som behandles i løpet av konfirmasjonstiden. På slutten av konfirmasjonstiden ble de samme spurt om erfaringer og synet på konfirmasjon. Det gjør at en nøye kan følge utviklingen fra motiver for deltakelse til erfaring med konfirmasjon, fra både deltaker og lederhold.
Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land behandler teamene motivasjon og forventninger (Leise Christensen), konfirmantplaner og konfirmantledere (Tapani Innanen), ungdomsledere i konfirmantarbeidet (Jouko Porkka), religiøse resultater og mål i konfirmasjonstiden (Kati Niemelä), konfirmanters forhold til ritualer (Ida Marie Høeg), motiverte og umotiverte konfirmanters opplevelser av konfirmasjon (Bernd Krupka), positive og negative erfaringer med konfirmasjon (Kati Niemelä), humanistisk konfirmasjon og kirkelige konfirmanter (Ida Marie Høeg), læringssyn og læringsresultat (Ingrid Reite) og årsaker til variabel oppslutning om konfirmasjon i de nordiske landene (Per Pettersson). Boka innledes med en redegjørelse for surveymaterialet og en innføring i hvilken retning konfirmasjon har tatt i Norden (Innanen, Niemelä, Krupka). Avslutningsvis diskuteres konfirmasjonens plass i stadig mer pluraliserte samfunn (Krupka, Reite).
Forsker ved KIFO, Ida Marie Høeg, tar i artikkelen: «Konfirmanter, ritualer og rituell erfaring» utgangspunkt i diskusjonen om ritualenes plass i religiøst liv, og ser på hvilken betydning rituelle handlinger og aktiviteter har for unge mennesker i en kirkelig opplæringssituasjon. Artikkelen viser at konfirmantenes negative holdning til gudstjenesten forblir tilnærmet uendret gjennom konfirmasjonstiden, mens erfaringer med andakt og gudstjeneste endrer seg i positiv retning. Artikkelen peker også på at konfirmanter som har deltatt i forberedelse og gjennomføring av gudstjenester, har langt mer positiv erfaring med gudstjenester enn konfirmanter som ikke har blitt involvert i gudstjenester på denne måten. Dette peker på et helt vesentlig aspekt ved ritualer, nemlig ritualers kroppslige aspekt; hvor handling, aktør og mening er tett knyttet sammen. Det som for en uforstående kan virke merkelig eller uinteressant, vil først kunne bli begripelig og meningsfylt gjennom deltakelse.
I den andre artikkelen «Humanistisk eller kristen konfirmasjon» redegjør Høeg for sekulær konfirmasjon i Norden og bruker surveymaterialet fra de norske konfirmantene som studieobjekt. Artikkelen analyserer to grupper med konfirmanter; de som oppgir på begynnelsen av konfirmasjonstiden at de ikke ønsket å bli kirkelig konfirmert, og konfirmanter som på slutten av konfirmasjonstiden angrer på valg av kirkelig konfirmasjon og heller skulle ønske at de hadde valgt humanistisk konfirmasjon. Disse to konfirmantgruppene blir belyst i forhold motiver og erfaring med konfirmasjon. Artikkelen viser at disse to konfirmantgruppene ikke er de samme. Majoriteten av konfirmanter som i begynnelsen var negative til kristen konfirmasjon er det ikke på slutten av konfirmasjonstiden. Konfirmanter, som på slutten av konfirmasjonstiden skulle ønske at de hadde valgt humanistisk konfirmasjon, skiller seg fra konfirmantgruppen som helhet ved å ha hatt negative erfaringer med konfirmasjon, og da spesielt på det sosiale området.
