Foto: Ina Holmstad
KIFO arrangerte i januar, i samarbeid med Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, et seminar som analyserte og diskuterte markeringer av reformasjonsjubileet. Seminaret så nærmere på jubileer som kulturfenomen og argumenterte for at reformasjonsfeiringer var den første form for historiske jubileer. 2017-jubileet ble sammenlignet med tidligere feiringer og skiller seg ut ved sin økumeniske profil og ved at mørke sider ved Luther og reformasjonen ble trukket fram (lenke til Vårt Land). På seminaret presenterte arrangører og forskere fra Danmark, Sverige og Norge eksempler på nasjonale markeringer Når det gjelder nasjonale forskjeller i 2017-jubileet, skiller Tyskland seg ut med omfattende markeringer på arenaene «der det skjedde» og en lang ti-årig «Luther-dekade» som noen mente førte til feiringstretthet før selve jubileumsåret. Den største mediabegivenheten i reformasjonsfeiringen i Norden (med over 400 akkrediterte journalster) ble pavens besøk i Lund og Malmø på reformasjonsdagen 31.oktober året før selve jubileumsfeiringen. I Danmark ble jubileumsåret markert gjennom en omfattende statlig organisert nasjonal folkefest. I Norge ble feiringen overlatt til Den norske kirke som satset på mobilering av frivillig innsats fra akademia, kulturinstitusjoner og menigheter. Bortsett fra en reformasjonsfest i Bergen, fikk feiringen her mindre preg av nasjonal folkefest (les kronikk i Aftenposten, 24.02.2018, Jubileet staten ikke ville feire).
Seminaret ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo og samlet 40 deltagere.
Mer om saken her:
