Ny KIFO-rapport, om ungdoms holdninger til menneskerettigheter

11. september ble KIFO-rapporten Tro, tillit og toleranse. Unges holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst lansert.

En spørreundersøkelse gjennomført av KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning viser at støtten til menneskerettighetene varierer blant unge på videregående skole i Oslo. Sterkest er støtten til politiske og sosiale rettigheter, mens det er mer variabel støtte til flyktningers rettigheter og til religionsfrihet.

Vi liker å tenke at Norge er et land der menneskerettighetene står høyt i kurs. Hvor sterk denne støtten i alle deler av samfunnet kan imidlertid diskuteres.

I denne rapporten ser vi på nærmere på ungdoms syn på religion og menneskerettigheter i et flerkulturelt samfunn. Vårt empiriske materiale består av spørreskjema-data fra ca. 1000 ungdommer i alderen 16 til 19 år bosatt i Oslo-området.

Sosiale og politiske rettigheter oppnår jevnt over betydelig støtte blant de unge. Bildet er mer sammensatt når vi tar for oss juridiske rettigheter, samt retten til fritt å praktisere en religion.

I rapporten ser vi nærmere på hvordan fire forskjellige livssynsgrupper forholder seg til ulike menneskerettigheter. Vi ser på mulige forklaringer på hvorfor noen slutter opp om disse rettighetene, mens andre er mer skeptiske.

Analysen tar for seg teorier om religionens rolle i det moderne samfunnet, teorier om syn på det flerkulturelle samfunn, sosial kapital, samt de nye autoritære høyrekreftene. Perspektivene viser seg å være relevante når vi skal forsøke å forklare hvorfor noen er positive, mens andre er negative til konkrete aspekter knyttet til menneskerettighetene.

Noen funn:

Bare 23 prosent av de unge mener at staten IKKE bør blande seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom, mens 43 prosent synes det er greit at staten bestemmer over synlige former for religion. Lærere som bruker hijab er elevene mer positive til.
42 prosent synes IKKE staten skal hindre at lærere fra å bruke hijab, mens 31 prosent er uenige i påstanden.

Skillet mellom stat og kirke står sterkt hos ungdommene. 57 prosent mener at politikerne skal ta beslutninger i etiske spørsmål uten å rådføre seg med religiøse grupper. Bare 12 prosent er uenige i påstanden.
54 prosent av de unge sier de ofte er sammen med personer som har en annen tro enn dem selv.
48 prosent opplever tilhørighet til en religiøs organisasjon eller et trossamfunn.
De som selv er religiøse er mer positive til religionsfrihet enn de som ikke selv er religiøse.
38 prosent av de unge mener myndighetene bør garantere flyktninger bevegelsesfrihet, 18 prosent er uenig
En positiv holdning til det flerkulturelle samfunnet er den enkeltfaktoren som best forklarer støtte til menneskerettighetene.
Jenter støtter jevnt over sterkere opp om menneskerettighetene enn gutter. Unntaket gjelder juridiske rettigheter der guttene scorer høyest.

Undersøkelsen ble gjennomført blant ca. 1000 ungdommer i alderen 16 til 19 år ved 20 skoler i Oslo-området.

Rapporten er skrevet av Pål Ketil Botvar og Bjarke S. Mortensen.

Rapporten kan lastes ned her. Trykket versjon kan bestilles hos kifo@kifo.no kr. 120 + porto.