Inger Furseth med artikkel i bok: Atheism, Secularity and Gender.

Til tross for store endringer i kjønnsrollene de siste 30-40 årene har det vært gjort lite forskning på ateisme, sekularitet og kjønn.  På 1960-tallet var det vanlig å knytte religion til femininitet, da kvinnene var de som førte de religiøse tradisjonene videre til barna i hjem og skole. Det sekulære ble sett på som mer maskulint, da mannsrollen i stor grad var knyttet til arbeidsplassen, en ikke-religiøs sfære. Endringene på 1970- og 80-tallet da kvinner gikk ut i arbeidslivet utfordret disse måtene å tenke på. Kvinnerollen handlet om mer enn barn og familie og mannsrollen ble mer orientert mot familien. Mange kvinner vendte seg også bort fra religion, da de så på religion som grunnleggende undertrykkende. Mange radikale menn forlot også religionen på denne tiden. På denne bakgrunn ønsker artikkelen å finne ut mer om kvinner og menns sekulære livssyn i vår tid.

Basert på data fra ISSP undersøkelsene i 1998, viser denne artikkelen at sekulære verdier og praksis er kjønnet i Norge. Norske menn er mer sekulære enn norske kvinner og de går mindre på religiøse møter og gudstjenester. Det samme mønsteret gjelder kvinner og menn i  Tyskland, Storbritannia, Nederland og Sverige. Analysen av livsfortellingene til to humanetikere viser videre at deres diskurs om sekularitet også er kjønnet. Mens den kvinnelige informanten er opptatt av mening og knytter sitt livssyn til sine erfaringer som kvinne og mor, legger den mannlige informanten vekt på moral, og den sannhet og maskuline rasjonalitet som han finner i sitt sekulære livssyn. Ikke bare er norske menn mer sekulære enn kvinnene, men sekulære kvinner og menn snakker om sitt livssyn på forskjellige måter, og de begrunner det ut fra sin kjønnsidentitet.

Atheism, Secularity, and Gender. I Atheism and Secularity, Volume I, redigert av Phil Suckerman, 209-227. Santa Barbara, Ca: Praeger. (Nivå 2 forlag)