Rapporten presenterer og analyserer resultater fra en spørreundersøkelse sendt til alle Den norske kirkes «grønne menigheter» og fra intervjuer med åtte frivillige og ansatte i noen av disse menighetene. Den norske kirke har i mange tiår målbåret et tydelig miljøengasjement og konseptet Vår grønne menighet har vært – og er – en bærebjelke i dette. I en situasjon hvor klima- og miljøkrisen fremstår som stadig mer alvorlig og hvor det kreves stadig større engasjement, var det interessant å se på de «grønne menighetene» på nytt. Vi spurte etter hvordan de involverte, både frivillige og ansatte, beskriver sine erfaringer, sin motivasjon og sitt engasjement. Vi undersøkte også hvilke faktorer som hindrer dynamikk og utvikling og hvilke samarbeidsrelasjoner som nevnes. Jevnt over finnes det en høy identifikasjon med konseptet, samtidig som det er preget av gjenkjennelighet og stabilitet og et innadvendt fokus. Samarbeid med andre aktører er ikke utbredt og internt er det diakonene som bærer mye av engasjementet. Avslutningsvis undersøkes det om den teologiske begrunnelsen for engasjementet, forvaltermotivet, har vært hemmende for en videre utvikling av ordningen Vår grønne menighet. Rapporten avsluttes med noen impulser til kirkens videre arbeid med ordningen.