Evaluering av kirkevalget 2011 og demokratireformen i Den norske kirke avsluttet:
Økt deltakelse og bredere velgergrupper
Kirkevalgene i 2009 og 2011 har ikke bare fått betydelig økt deltakelse sammenlignet med valgene før reformen, men har også involvert bredere grupper av velgere. Velgerne som har stemt ved kirkevalg for første gang i løpet av demokratireformen er bredere sammensatt enn tidligere, både når det gjelder kirkelige oppfatninger, kristen selvoppfatning og partipolitisk tilhørighet. Det har også vært en ytterligere mobilisering av nye velgere i valget i 2011. Ca. 1/4 av dem som stemte ved kirkevalget i 2011 stemte for første gang. I alt har ca 16 prosent av kirkemedlemmene deltatt i kirkevalg i løpet av reformen. Slik sett har kirkens organer blitt bedre forankret hos kirkemedlemmene, i tråd med demokratireformens målsettinger.
Problemer for bispedømmerådsvalget
Samtidig er det store utfordringer når det gjelder andre sider av demokratireformen, spesielt for valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette valget har problemer på flere fronter og det er få tegn til at det fungerer bedre i 2011 sammenlignet med 2009.
En har ikke greid å legge opp nominasjonsprosessen slik at den sikrer hensynet til bredde i kirkelige oppfatninger.
Informasjonen om kandidatene er lite tilpasset valgordningen og de behovene den skaper hos velgere. Det viser seg tydelig ved at kandidater på de øverste plassene på kandidatlistene blitt valgt inn i mye høyere grad enn kandidater langt nede på listene både i 2009 og i 2011. For eksempel sto 4 av 5 innvalgte på de øverste 10 kandidatplassene. Blant de innvalgte er kandidater med etternavn på A – D betydelig overrepresentert sammenlignet med kandidatlisten, mens kandidater med etternavn på R – T er klart underrepresentert.
Også medlemmene selv, både dem som har stemt og dem som ikke har stemt, opplever at informasjonen om kandidatene er utilstrekkelig. Her er det ingen vesentlig bedring å spore fra 2009 til 2011. Dette svekker velgernes mulighet for å sette seg litt inn i valgalternativene på forhånd, og dermed deres reelle valgmuligheter. Samtidig er det blitt tydelig at selve valgordningen utløser svært store behov for kandidatinformasjon, behov som det kanskje ikke er realistisk å innfri.
Et annet problem er at selve valgordningen for bispedømmerådsvalget oppleves som krevende av velgerne. Den tydeligste dokumentasjonen av dette er den dramatisk høye andelen forkastede stemmer ved valget i 2011, på 9,2 prosent. En tredjedel av soknene ligger riktignok under 5 prosent forkastede stemmer, men til gjengjeld er det mer enn 20 prosent forkastede stemmer i 12 prosent av soknene. Dette er først og fremst små sokn. Noe kan tyde på at redusert innsats sentralt i 2011 sammenlignet med 2009 når det gjelder å informere om stemmegivning, har veltet en større veilednings- og informasjonsbyrde over på de lokale valgarrangørene, en byrde de har hatt ulike forutsetninger for å bære. Selv om risikoen for høy andel forkastede stemmer kanskje kunne vært redusert med en annen informasjonsinnsats, er det åpenbart at denne valgordningen er krevende, både for velgere, men også for kandidater og for valgarrangører.
Menighetsrådsvalget: vanskelig rekruttering og svak informasjon
Når det gjelder menighetsrådsvalget er det et problem for velgernes reelle valgmuligheter at det mangler overskytende kandidater å velge mellom i mer enn halvparten av menighetene. Mye tyder likevel på at mangelen på kandidater skyldes rekrutteringsproblemer, og ikke at menighetene gjør en svak innsats. Derimot kunne menighetene gjort mer for å informere bedre om kandidatene enn de gjør. Både i 2009 og 2011 er det en stor andel av menighetene som ikke informerer om annet enn kandidatenes navn, alder og ev. yrke. Dette svekker velgernes mulighet til å gjøre seg kjent med kandidatene, og dermed deres valgmuligheter.
Alt i alt er bildet av hvordan demokratireformen har bidratt til å styrke demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene sammensatt. På den ene siden er det blitt en til dels betydelig økt deltakelse og bredde i de kirkelige valgene. Også den politiske avtales forutsetninger om økt bruk av direkte valg, forsøk med ulike ordninger for valg til bispedømmeråd, og kirkevalg samtidig med offentlige valg er langt på vei innfridd. Derimot er det betydelige svakheter når det gjelder velgernes reelle valgmuligheter, først og fremst på grunn av problemer med å få ordningen for bispedømmerådsvalget til å fungere godt.
Evalueringen er gjennomført av Stiftelsen Kirkeforskning KIFO på oppdrag av Kirkerådet. Institutt for samfunnsforskning har også deltatt som bidragsyter og samarbeidspartner.
Evalueringsrapportene m. sammendrag kan lastes ned gratis på www.kifo.no
Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke. Sluttrapport
Prosjektleder for evalueringen og kontaktperson:
Forsker Ulla Schmidt
KIFO
23 33 47 28 / 92 29 52 25
ulla.schmidt@kifo.no
Omtale i media:
vl.no/kristenliv 05.01.2012
Det kan gå mot kirkelig valgkamp
