Profesjonalisering og frivillighet

De frivillige kristne organisasjonene har historisk ivaretatt mye av det kristne barne- og ungdomsarbeidet i Den norske kirke. Trosopplæringsreformen representerer en omfattende nysatsing på barne- og ungdomsarbeid innenfor kirken. Hva blir forholdet mellom denne nysatsingen og det arbeidet de frivillige kristne organisasjonene driver? Hvor mye samarbeider man og hva samarbeider man om? Hvordan opplever organisasjonene at trosopplæringssatsingen påvirker deres arbeid? Dette er noen av de spørsmålene som denne rapporten handler om.

Når det gjelder omfang og type av samarbeid viser resultatene at mye av det samarbeidet som skjer er på et uformelt plan i form av innarbeidet praksis mellom ulike aktører basert på gjensidig tillit. En type samarbeid vi finner mye av er leirsamarbeid der trosopplæringssatsingen i Den norske kirke bruker organisasjonenes leirsteder og leiropplegg. Et annet er bruk av ledertreningsopplegg utviklet av organisasjonene.

Trosopplæringsreformen representerer en profesjonalisering av lokalt kristent barne- og ungdomsarbeid ved opprettelsen av en mengde nye stillinger på et felt som har vært dominert av frivillig innsats (i 2013: 671 stillinger med til sammen 308 årsverk). På den ene siden representerer dette en kraftig styrking av et felt som tradisjonelt har vært organisasjonenes ansvarsområde. Dette er et arbeidsområde som i de siste tiårene har opplevd store utfordringer i form av synkende oppslutning og knapphet på ressurser. Med dette utgangspunktet kan Trosopplæringsreformen oppleves som en viktig styrking av kjerneområdene til de kristne organisasjonene.

Men reformen skaper også noen utfordringer og dilemmaer. For det første representerer det en utfordring når et felt basert på frivillighet får så mange stillinger. For det andre utrykker noen av organisasjonsrepresentantene frykt for å ende opp som underleverandører til Den norske kirkes trosopplæringsarbeid, og at man i denne situasjonen ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta videre rekruttering og identitetsbygging i egen organisasjon. For det tredje utrykkes det også en skepsis mot profilen på det man oppfatter som trosopplæringsarbeidets breddesatsing og prioritering av punkttiltak. Organisasjonsrepresentanter hevder at dette kan gå på bekostning av det kontinuerlige arbeidet i forhold til barn og unge, et arbeid som er nødvendig for å utvikle kristen tro og identitet.

Rapporten bygger på en studie gjennomført av KIFO ved forskerne Olaf Aagedal, Elisabet Haakedal og Frode Kinserdal. Prosjektet er en kvalitativ studie der man har intervjuet trosopplæringsansatte i Den norske kirke, ansatte i kristne organisasjoner på regions- og kretsnivå med ansvar for barne- og ungdomsarbeid, og frivillige med tilknytning til en de kristne organisasjonene. I tillegg har man analysert hva som står om samarbeid mellom Den norske kirke og kristne organisasjoner i et utvalg lokale trosopplæringsplaner. I et innledningskapittel settes samarbeidet mellom Den norske kirke og organisasjonene inn i en videre historisk og sosiologisk sammenheng.

Rapporten kan lastes ned her

Rapporten kan også bestilles på kifo@kifo.no Kr 120,- + porto

Foto: Normisjon

Omtale i media:

vl.no 10.9.2014
«Hvorfor skal noen få lønn for det andre gjør gratis?» Omtale av evalueringrapporten Profesjonalisering og frivillighet