Hva preger trosopplæringen lokalt i Den norske kirke?
Den norske kirkes menigheter er nå godt i gang med å utvikle lokale planer for trosopplæring for alle døpte 0 – 18 år. Andre «pulje» av menigheter er i skrivende stund tett på å få godkjent sine planer. Men hva preger egentlig disse planene for lokal trosopplæring, og hvordan har menighetene arbeidet med dem? Dette er hovedtemaet for de to rapportene som nå foreligger fra det treårige forskningsprosjektet med evaluering av Trosopplæringsreformen.
Det er stor lokal variasjon mellom menighetenes planer, noe som for så vidt er i tråd med prinsippet om lokal forankring og lokalt særpreg for trosopplæringen. Samtidig kan det se ut til at det er betydelig lokal variasjon også på punkter der den nasjonale planen faktisk legger ganske tydelige føringer.
På tross av den nasjonale planens vekt på at barn og unge lærer i fellesskap med ansatte, frivillige og resten av menigheten, står en tradisjonell formidlingspedagogikk fremdeles ganske sterkt i mange av planene. Den pedagogiske tenkningen som i alle fall implisitt skal prege trosopplæringen, nemlig at barn og unge lærer gjennom sammen med hele menigheten å møte og reflektere over sentrale elementer i den kristne troen, er ennå på langt nær innarbeidet i den lokale trosopplæringen.
Ifølge den nasjonale rammeplanen skal trosopplæringens innhold organiseres ut fra de tre aspektene livstolkning og livsmestring, kristen tro og tradisjon, og kristen tro i praksis. De to siste aspektene er godt ivaretatt i menighetenes planer. Men det første aspektet, livstolkning og livsmestring, er lite utfoldet. Kirke- og religionskritikk, seksualitet og kirkehistoriske temaer, som alle er nevnt i den nasjonale planens opplisting av trosopplæringens innhold, er stort sett fraværende i det representative utvalget av lokale planer vi har studert.
Et ideal i den nasjonale planen har vært at arbeidet med trosopplæringen og de lokale planene skulle involvere ulike aktører: både ulike ansatte, ulike fagområder, valgte råd, foreldre og frivillige. Dette er nok foreløpig mer ideal enn virkelighet. Hovedinntrykket er at én eller noen svært få ansatte sitter med mesteparten av arbeidet og ansvaret for planutviklingen. Menighetsrådene er lite involvert, og det samme gjelder foreldre og frivillige. Dette kan ha sammenheng med at det med unntak av selve oppstartsfasen er relativt få arenaer eller møtepunkter for et bredt samarbeid lokalt om trosopplæring. Samarbeid blir først og fremst samarbeid om praktisk arbeidsdeling, og i mindre grad et tverrfaglig samarbeid om utforming av trosopplæringen.
Rapportene kan lastes ned her:
Kåre Fuglseth, Elisabeth Haakedal, Ulla Schmidt: Lokale Trusopplæringsplanar. Innhald og prosess. KIFO Rapport 2012: 3
Ulla Schmidt: Stillinger, kompetanse, samarbeid. Om samarbeid og tverrfaglighet mellom stillingstyper og fagområder i trosopplæringsreformen. KIFO Rapport 2012: 2
For nærmere informasjon, kontakt Kåre Fuglseth, Universitetet i Nordland,
e-post: Kare.Fuglseth@uin.no Tlf: 75 51 77 13,
Elisabet Haakedal, Universitetet i Agder,
e-post: elisabet.haakedal@uia.no Tlf: 38 14 20 24,
Ulla Schmidt, KIFO, e-post: ulla.schmidt@kifo.no Tlf 23 33 47
Trykt versjon kan bestilles for kr. 120,- + porto fra KIFO, kifo@kifo.no
Tlf. 23 33 47 20
Foto: Kirkerådet
