Perspektivmelding: Ny bok om utviklingen i Den norske kirke og endringer i religion- og livssynslandskapet

Nordmenns religiøse forestillinger og praksiser er i bevegelse. Færre tror på Gud, flere velger å stå utenfor trossamfunn, færre velger religiøse ritualer. Det er likevel lite som tyder på at religion vil forsvinne fra Norge med det første. Folk tror på nye måter. Innvandring har ført til et mer mangfoldig livssynslandskap. Religion og livssyn blir stadig debattert i offentligheten, og er en viktig identitetsmarkør for mange.

KIFO publiserer nå boken Folkekirke i et livssynsåpent samfunn. Perspektiver på Den norske kirke 2019–2023. Perioden har vært preget av blant annet koronapandemi og implementering av ny tros- og livssynslov. Perspektivmeldingen presenterer aktuell forskning og analyserer hvordan kirkens virksomhet og det norske religions- og livssynslandskapet er i endring.

Boken undersøker blant annet hvordan sekularisering, mangfold og individualisering påvirker religion og livssyn i Norge. KIFO ser økende sekularisering og religiøs kompleksitet, ikke bare i Norge, men i hele Norden. Antallet mennesker som ikke er med i noe tros- eller livssynssamfunn øker, men det gjør også det religiøse mangfoldet. Den norske kirke prøver ut nye strategier i sin overgang fra statskirke til et trossamfunn blant flere. Med 3,5 millioner medlemmer, over 6 000 ansatte og 70 000 frivillige er den fremdeles både landets største trossamfunn og sivilsamfunnsorganisasjon.

Boken er den første av en serie fireårige perspektivmeldinger for Den norske kirke.

For mer info, kontakt redaktørene for perspektivmeldingen: Ånund Brottveit og Tore W. Rafoss, eller forskningssjef Sven Thore Kloster.

Digital versjon av boka er tilgjengelig her

Omtale av boken i Vårt Land, 12.08.2024, Et sammensatt narrativ om DNKs medlemmer